Theodor hadde dette varmeutsettet, som gjorde at han ikke burde starte. Og da Mick skulle kjøres til Dorrodalen kvelden før avreise, så var den ene framfoten hovnet opp på innsiden. Og det likner faretruende på en blødning i gaffelbåndet. Så han ble stående hjemme. Så da hadde vi bare smyg og flakshester igjen på hengeren. Hester som må ha rygger å gå i, og en god dose flaks. Noe vi definitivt ikke hadde.
Bærta gikk greit ut. Lå litt i dødens, på første 500m som gikk etter 38,5 på strekhesten. Bærta gikk så inn i lederrygg. Første 1000m gikk etter 34,4 (den 2. 500m gikk etter 30,4). Midt på siste bortre begynte kusken å mase (hun holdt ryggen sin fint, så det var unødvendig), noe som endte i galopp som hun ikke sluttet med før hun var dg. Hadde endt på trippelen uten galoppen.
Candy gikk bra ut fra start, men det ble omstart desverre. På den neste starten, som ble godkjent, da ble det galopp så klart. Første 500m gikk etter 20,0. Candy lå et stykke bak feltet, men tar innpå, og havner i 5. innvendig inn i den 2. svingen. Første 1000m gikk etter 19,0. Å det jeg plages mest med, er ikke at Candy sitter fast, men tanken på hvor Mick kunne vært hen i dette løpet. Det gikk jo kjempetreigt! Candy fikk ikke premie da hun ikke klarte å holde følge med feltet da de satte opp farten, kom i mål på 20,4.
Siste kort for hånden var Blessa i siste løp, dårlig spor, inn til planken og 6. innvendig. 25,1 første 500m og 25,7 første 1000. Kom ingen vei så klart og fikk heller ingen premie.
Nevner også at det var lokalkjøring på Orkdal samme dag hvor Theofrøkna startet og brøt.
Som sagt en dritt dag. På tur hjem klarte også Blessa det kunst stykke å løfte skilleveggen mellom henne selv og Bærta av hengslene inne på lastebilen. Takk for det, og god natt.